ODE TIL PIRATER

For mange mange hundre år siden bestemte småkriminelle drikkeglade voldtektsmenn seg for at havet skulle bli deres nye lekeplass. De ble kalt pirater. Og de gikk inn i historien som et av tidenes mest godtatte forbrytelsesfenomen. Egentlig synes jeg det ikke er rart i det hele tatt. For pirater er noe av det kuleste jeg kan tenke meg.

Piratene klarte det hard satanistisk dødsmetall aldri klarte. Å få innpass blant foreldrene. Egentlig er de ikke så forskjellige. Piratene farta rundt med dødningeskaller i flagget, langt møkkete hår, og blodige kniver. De harde dødsmetallfolka har skjeletthoder på platecoverne sine, vokalister med blod i kjeften, og selvfølgelig langt møkkete hår. Jeg setter personlig ikke enorm pris på denne tpen musikk, men når piratene får være med på så mye gøy, syns jeg nesten litt synd på dem. Vi snakker piratlego, piratplaymo, bøker, filmer, spill, plastsverd, og alt sammen for BARN! Hvis det er kun dét det skal gå på, at ting må ha skjedd for noen hundre år siden før samfunnet kan godta det, ser jeg fram til en heavy metal lego-kolleksjon. Med små sinte legomenn. Svart band-buss. Brennbar kirke. Og en gedigen scene med masse dødningeskaller og flaggermus som legomennene kan bite i to! Og selvfølgelig barnebokserien om Victor Helllbender. ”Victor begynner på skolen”. ”Victor setter sitt første skudd”. Og ”Victor drar til Vatikanet”.

Kaptein Sortebill og gjengen har i midlertid gitt oss mennesker i dag mer enn festlige leketøy. Bare tenk på klesstil. Piratene var opptatt av åssen de så ut. Under flere lag av skjeggstubber fylt med bakfyll, blod og svette, ligger en nøye gjennomtenkt stil. Fillete kortbukser, langt hår og fete hatter kan ikke stamme fra noen andre enn piratene.

Var det noe våre sjørøvende venner var ekstra flinke til, var det å inkludere de som ikke hadde vært fullt så heldige her i livet. Jeg prater om skavanker. Avkuttede bein og armer, utstikkede øyne. Piratene brakte disse menneskene til topps. Treben og lapp foran øyet er kanskje piratenes beste gjerning noensinne. Har kanskje ikke du ønsket deg treben? Og lapp foran øyet bare ER og BLIR kult. Udødelig utenkelig kult.

Kaptein Sabeltann er et mørkt mørkt kapittel i pirathistorie... Han er den dårligste og mest useriøse piraten på de sju hav. Hvilke kvaliteter har Kaptein Sabeltann? Han er i fysisk elendig form. Og kjempedum. Det eneste han klarer er å gneldre ut ”arrrrrghh, Kjuttttavikaaaaa, Tante Bassaaaaaaaa, landkrabbeeeh!” mens han veiver med flaggfaen. Han er en elendig pirat med et slags Parkinson-adhd-Tourette-Dawn’s syndrom. Egentlig eier han ingen personliget, jeg anklager ham for å kopiere Kaptein Sortebills stil ned til minste detalj. Og viktigst av alt, han ljuger. Han sier selv at han er havets mektigste pirat. Hvordan kan en gjeng misforståtte mentalsjukehuspasienter forme verdens mektigste piratgjeng? Pelle og Pysa er to overvektige drittunger som gjennom hele barndommen har blitt utsatt for vold av en forfylla mor på en liten øde øy. Langemann er et manisk depressivt mattegeni. Og Pinky er en homofil spradebass som er for dum til å finne veien ut av skapet. Sammen erobrer de alle verdens hav. Vel og merke i følge den galeste av dem alle, Kaptein Sabeltann. På den pilråtne jolla han kaller ”Den sorrte Daaaameeeeeehhh wæææææææ”, pusler de rundt i en vanndam ved navn Grashavet. Hele tiden med støttekontakt Ole Jonny og psykiater Nilsen i øyekroken. Skuta er selvsagt snekra sammen på den verna bedriften like i nærheten.

Hvis foreldre hadde blitt spurt hvorfor de tror ungene deres liker pirater, ville de nok ha svart noe slik som ”det er eventyret over det hele.” Men den egentlige grunnen, er fordi pirater utøver vold i ny og ne. Ikke kjempemye, men akkurat passe. Fekte med sverd, skyte med pistoler og viktigst av alt, gå plankefaen. Barn elsker vold. De er små djevler. Jeg husker godt meg selv, jeg elsket pirater nettopp fordi det var slåssing inne i bildet. Og greia med skatter og gull og eventyr var mer som en bonus egentlig. Det hadde ikke blitt det samme om Postmann Pat dro ut på tokt med bilen sin etter et nedgravd brev fylt med britiske pund. Nettopp fordi han bare ville spurt folk om veien, ikke knærta dem. Pirater derimot, de slåss, og det er dritkult!

Barn trenger å se litt vold. Vi har alle et behov for å finne ut hva som er faenskap i verden. Og det er ikke snakk om enorme mengder massemord og voldtekter, man må finne den fine fine balansegangen. Litt vold bør samvittigheten se. Så Hitler mye vold når han var liten? Eller Stalin? Det er jeg overbevist om at de ikke gjorde. De var underernært på voldsbehovet guttunger har og søkte naturlig nok etter sine røtter senere i livet. Jeg forstår dem godt. Men på den annen side har du også de som har spriket for mye i den andre retningen, altså for mye vold. Bush, Texas og Cartoon Network er tre ord som sammen blir et infernalsk voldsmanifest. Den hellige voldstreenighet om du vil.

Piratene hadde en siste gave til verden. Språket ”pirate”. Som hovedsakelig består av ordene ”yaargh, me bucko og filthy maggot.” Pirate var et fabelaktig lyrisk språk. Dette skapte grobunn for mye sang. Jeg vil derfor avslutte min hyllest til piratene med litt virkelig god piratlyrikk.

Less singing, more sailing.
When we defeat our wicked foe, his ship he will be bailing
If ye try ta fight us...
...you will get a nasty whackin'
If ya disrespect our singin'...
...we will feed ya to a kraken

A pirate I was meant to be. Trim the sails and roam the sea.