6.desember - TVshop

Som alle andre mennesker blir også jeg syk innimellom. Jeg har hatt min porsjon hodepine og sengetøy innsvøpt i oppkast. Men når jeg blir syk skjer det noe mer med meg. Jeg blir deprimert. Svært lett deprimert, vel og merke. Og det tror jeg heller ikke er uvanlig. Det er jo ikke særlig gøy å være syk. Men for å takle denne lette depresjonen jeg kjenner jeg får når jeg er syk, tusler jeg inn i stua med spybøtte og dyne. Jeg legger meg på sofaen og bruker en time på å finne en merkelig posisjon hvor det ikke er så forbanna vondt i hodet og magen. Og så skrur jeg på tven.

Jeg hater formiddagstv. Jeg hater å sette på gamle VHS-kasetter. Og aller mest hater jeg frokost-tv. Alle er typiske elementer i å-være-syk-tilværelsen. Jeg føler meg aldri så ensom og sjukemeldt som når jeg sitter og ser på God Morgen Norge. Faktisk tør jeg påstå at jeg sitter der som en liten mislykka sosialklient. Det eneste som mangler er noen få enkle rekvisisitter som potetgullposen, signalgul kaffekopp og ikke minst rullingsen. Dessverre prioriterer jeg aldri disse gjenstandene når jeg er syk. Jeg velger å heve meg over sosialklienten. I stedet ligger jeg på sofaen og bruker kreftene mine på å spy og banne grovt mens jeg altså piner meg selv med frokost-tv. Jeg takler ikke den helvettes kokkedama som skal lage pølser samtidig som hun prater med den overengasjerte programlederen som fortvilt later som han har lyst på de derre pølsejævlene mens det eneste han egentlig føler for er å gå og legge seg og stå opp til vanlig tid som vanlige folk. Det hele er en blek kopi av det allerede bleke programkonseptet Antikviteter og Snurrepiperier.

Men det finnes håp. Noe vet jeg at jeg kan stole på når jeg er syk. Noe vet jeg er der som alltid stiller opp for meg når jeg trenger det mest. TV-shop. Jeg elsker TV-shop. Jeg vet du stiller deg kritisk. Jeg vet du ikke liker det. Men glem alt du har lært om tv-shop noen få minutter og les dette.


TV-shop er en idyllisk verden. En verden uten store problemer. En hverdagslig hjemmekoselig verden. Ingen kriger. Ingen sloss. Ingen sulter. Og alt er på tilbud hvis du bestiller i dag. Faktisk eksisterer det kun to problemer i TV-shopverden. De to problemene er møkkete møblement og kropp. Og det geniale, de er i så fryktelig stor grad til for å løses!

Det er nettopp dette som er så fantastisk med TV-shop. Det er en eneste stor problemløsningskomitée. Her skal alle styrker inn! Det mangler ingenting på engasjementet. Alle verdenskjente og svært så prisbelønte forskere fra Færøyene og Sibir slår seg ivrig sammen for å finne ut akkurat hva det er som skal til for å få skikk på irriterende tusjflekker ungene dine har pynta veggen med. Og det briljante er at det alltid funker så utrolig bra. Ting blir så skinnende rent

Jeg finner en syk syk tilfredsstillelse i å se disse rensemidlene bli brukt i praksis på TV-shop. En typisk oppbygning er fire smusseksempler etter hverandre. Først kan det for eksempel være et møkkete hagemøbel. Du ser en hånd spraye på et middel, en annen hånd som tørker lett over flekken med en klut, og vips, stolen skinner. Dette er ekstremt viktig. Det må gå lett! Det må ikke være gnikking! Gnikking er forbudt! Hvis det må gnikking til så er middelet en flopp! Ser jeg en arm som drar kluten over flekken mer enn to ganger, kan faen meg produktet bare kastes i dass. Slik er det heldigvis aldri. TV-shop holder tunga rett i munnen og vet å tilfredsstille målgruppa si. Etterhvert vil du oppdage de samme klippene igjen senere i programmet. Dette synes jeg er behagelig. Jeg vet hva som kommer og tilfredsstillelsen av å se rensingen blir ikke mindre, tvert imot, det blir bare mer og mer fantastisk å se hvor rent og pent det blir. Kanskje legger jeg merke til nye detaljer i smusset også.

Det ultimate innen TV-shop er når den fleipete programlederen og den glisebaserte TV-shopdama skal teste ut produktet i studio. Ikke noe annet publikum er så lettfascinert og overlykkelige som TV-shoppublikumet. Programlederne får alltid respons på de festlige vitsene sine. Men det gøyale med å se rensemidler i praksis i studio, er at her får du virkelig se hva de er gode for. Her nøyer man seg ikke med møkkete hagemøblement, her LAGER man møkk. Et godt eksempel er å stappe en bil full av drittunger med is og la dem leke seg der inne. Deretter følger en serie klipp som viser hvor ekstremt grisete bilen er. Så blir det spennende å se. Kan det virkelig gå!? Vil denne bilen noensinne bli ren igjen!? Og ja... Det blir den! Det sprayes til både ozonlaget, regnskogen og alle verdens koalabjørner og kolibrier går til hælvette. Men fy faen. For en rein bil.

Det andre problemet i TV-shopverden er kropp. Mennesker i dårlig form. Mennesker med gule tenner. Mennensker med mye nesehår. Og da går de berømte forskerne fra Færøyene og Tsjekkoslovakia nok en gang sammen! Rensemiddelproduksjon legges på hylla og det er kropp som er i fokus. Mye av dette fungerer på akkurat samme måten som møkkete møblement. Vi ser gule tenner. Vi ser en klut som glir over tennene. Vi ser hvite tenner. Gjenta etter behov.

Men enda mer framtredende i komme-i-form/bli-vakker-TV-shop er hvor lite slitsomt alt skal være for deg. En klassisk TV-shop-gjenstand er vibratorbeltet. Åfy, som jeg elsker vibratorbeltet. Det har en særdeles undervurdert underholdningsverdi. Vibratorbeltet er noe av det festligste jeg vet om fra TV-shop, og kan trygt kalles en klassiker. Dette setter du på deg, beltet dirrer, og du får magemuskler MENS du ser på tv og spiser potetgull!! Ingenting er et slit i TV-shop. Alt går så føkkings lekende lett. Og ja, jeg liker det for faen. Jeg liker å se problemer bli løst der og da. Men så fort du tar opp telefonen og prater med tvshop-dama, forsvinner all sjarmen. Så fort du overfører produktene til din verden, er det ikke så stas lengre. For i den virkelige verden eksisterer både ozonlaget, drivhushora og emalje rundt tenna som kan og ikke minst vil etse bort hvis du begynner å spraye faenskap på dem. Men neste gang du er sjuk, kje eller bakfull, sett deg ned og se litt på tv-shop. Nyt det for faen. Men våg deg ikke bort på telefonen, mest sannsynlig har du allerede noe som har fått plass under senga, og du vil egentlig ikke ha noe vibratorbelte. Jeg vil sitere et sitat jeg ikke helt husker, men som jeg tror jeg har fått med meg hovedpoenget av:

”When your dream comes true, the dream itself disappears”

Drøm derfor om TV-shop. Drøm at vibratorbeltet redder overvektige amerikanere. Drøm at alt blir skinnende rent. Drøm at det kanskje hadde vært noe for det skitne hagemøblementet ditt. Men la det bli ved drømmene.