Et postapokalyptisk hull

Vi satt på parkeringsplassen utenfor senteret. Klokka var halv fem om mårran. Se & Hør hadde gått i trykken.

Bladene lå der stablet i en fin bunke på senterets varemottak. Vi tok dem.

Eirik klipte av plastikkhyssingen som holdt bladene sammen. Vi spredte de innenfor gangveistunnelen. Bjørnar tente de på.

Og der satt vi, på huk, inntil betongveggene, og så kjendisene skrumpe inn til svart aske.

Varmen traff ansiktene våres. Vi strakte ut hendene våre og kjente roen spre seg.

Så kjøpte vi pølse.