Torsteins gymhistorie

Torstein: Veit dere, gymlæreren stirra. Sånn skikkelig på skrittet mitt i dag. I mange sekunder.

Jørgen: Det var ikke fordi du hadde på deg sånn klatrebleie da? Og at hu bare ville forsikre seg om at du var sikra ordentlig?

Torstein: Nei nei det var liksom, hu stirra. Hu stirra.

Jørgen: Jeg nekter å tro deg. Jeg ser virkelig ikke for meg at en uerigert snabb i en svett gymbukse er så forbanna stas å se på.

Bjørnar ler.

Eirik: Jeg er enig med Jørgen.

Torstein: Åååh, jada jada! Eirik du er alltid enig med Jørgen!

Eirik: Er jeg det?!

Torstein: Ja!

Jørgen: Jeg føler vi får gjennomgå her i dag. I gymgarderoben i stad ble du skikkelig sur på meg fordi du syntes jeg var en for lite provoserende person. Og nå blir Eirik beskyldt for å alltid være enig med meg.

Torstein: Du var faktisk litt provoserende nå.

Jørgen: Takk takk. Er du skuffa? Likte du at gymlæreren så på deg? Levde det opp til en eller annen gymsalpornofilmfantasi?

Bjørnar ler.

Torstein: Nei men asså, jeg så for meg at det her var en litt morsom historie å fortelle dere. Men så skal du bare stille deg kritisk og ødelegge alt.

Jørgen: Det er en morsom historie, men den tok bare en annen vending enn du hadde sett for deg. Og det likte du ikke. Det var noe fremmed og uventa.

Bjørnar ler.

Torstein: Hva ler du av Bjørnar?!

Bjørnar ler.

Bjørnar: Jeg bare ser for meg Torstein så stolt over at gymlærerinna har sett på han, mentalt høyere enn han noensinne har vært. Og at han er så uendelig skuffa nå.

Torstein ler.