Gonzo-sommer : Fulle nerder

Det var torsdag. Det var fire øl for en hundrelapp på Telegrafen. Det var hatter med Super Mario på. Det var nerdenes kveld.

Hva faen?

Jeg har vært aktiv observatør på nerdefronten siden jeg fikk min første Super Nintendo. Jeg har fulgt deres utvikling fra innsiden, på mange måter fungerer jeg ofte som en nerd selv, eller som jeg liker å si; en velplassert firkant i et eneste stort tetrisspill. Jeg har sittet med interessante bruddstykker fra miljøet i mange år nå. Men i kveld skjedde det noe. I kveld mens jeg satt der med nintendo-hatt forstod jeg at ting er i gjære.

Vi vet alle hvordan det moderne nisjemennesket har det med å lage seg sine egne eksklusive beitemarker. Spillehaller, de blå stolene utenfor Outland i Østbanehallen og deres flaggskip: LAN-partyet.

Jeg føler det bør nevnes noen ord om LAN, og når jeg selv har befunnet meg på slike arrangementer gjentatte ganger i mine yngre år, anser jeg meg som troverdig talsmann.

Ingen andre sier dette, og jeg skjønner det faen ikke. Ingen tv-kanaler, ingen sinte foreldre, absolutt ingen! Men sannheten må fram. I blant hører vi om en og annen mann som må skille lag med harddisken sin på grunn av barneporno. Men få har noen som helst anelse om hvordan det raskt og effektivt distribueres tonnevis av Jenna Jamesons samlede verker (med venner) på datatreff. LAN handler om porno, LAN er en jævla pornofestival og The Gathering er verdens største.

For hva er vel den ene lidenskapen menn i alderen 13 til 40 år er garantert å ha til felles? Fascinasjonen ovenfor det motsatte kjønn.

Det eneste som får en mann til å frakte seg selv og datamaskinen sin over enorme avstander for å tilbringe en uke med andre likesinnede menn, er selvfølgelig usaklig store mengder porno. Hva skal til for at han i tillegg betaler flere hundre kroner for det og tilbringer nettene i sovepose? Enda usakligere mengder med porno. Og TG er stedet for dette. En eneste stor jævla porno-festival. Et mekka og fristed for interesserte hvor de kan dyrke hobbyen sin og sniffe inn den mystiske duften av gammelt sperm innhyllet i flittig brukt penis overdøvet av og til dels maskert av påtrengende svettestank. Og jeg ser jævlig fram til det året TG bare kutter ut de irriterende sci.-fi-undertitlene de har hvert år (For eksempel ”the dark side of pluto”, ”we are the robots”.), og kaller enkelt og greit hele jævla arrangementet for ”The Gathering: Porn Convention”.

Nå skal ikke jeg være konservativ bestemor og bannlyse porno, for all del, folk finner glede i det og jeg skal ikke hindre dem. Men rekke på rad av cheesedoodles-konsumerende gutter er feil arena for sex, uansett form.

Selv har jeg flere ganger gått undercover på LAN sammen med Njål, Christoffer og Ebzen, og de vet like godt som meg hvor snuskete konseptet er. Hvorfor tror du for eksempel ingen sover på LAN? Det er fordi de VEIT at når de legger seg i den delen av bygningen som fungerer som sovesal, er du omringet av søte uskyldige gutter i super mario-pysj som inni soveposen sin spruter ut over det de har av sove-rekvisitta. Eller det DU har. To ganger i min karriere har jeg måttet vekke en jævla drittunge som rett og slett bare har lagt seg inn i soveposen min til å sove. Sånt blir man ikke bare sur av. Sånt drar man hjem av.

Men her er det datanerdene samles. Her hører de på mange måter hjemme.. Det jeg derimot var vitne til på torsdag var noe helt annet. Det jeg observerte på torsdag var at nerdene hadde inntatt en arena de frykter mer enn noe annet.

FEST! (Uttalt spørrende med skjelvende lespe-S)

Tidligere denne torsdagen hadde jeg tusla rundt etter brus på Kongssenteret sammen med Ebzen og fetter Njål. Jeg overhørte dem prate med sjefen på Spaceworld, men fikk ikke med meg hva han sa. Annet enn ”fire øl for hundrelappen, det er ikke verst!” Jeg konfronterte Ebzen med det etterpå, og han fortalte meg hele konseptet. Spilling og drikking på en gang. Og på et jævlig offentlig utested. Jeg var sjokkert, og forstod at jeg måtte bli med da Njål luftet ideen om å møte opp.

- Kan det koste penger å komme inn eller? For i så fall gidder jeg ikke, sa jeg til Ebzen mens vi kjørte ned.
- Nei er du gal, det er vanskelig nok å dra nerdene ut blant folk fra før av. Å skulle ta penger for det er å be om at ingen møter opp, mente krøllefaen bak rattet.

Jeg slo meg veldig til ro med tanken. Deretter parkerte vi bilen og gikk mot Telegrafen hvor vi allerede i det fjerne kunne skimte Njål leke seg med en sigarett i et brunt munnstykke av tre. Han hadde noe på hodet. Jepp, den allerede mye omtalte nintendohatten jeg så ivrig har fortalt om tidligere. Rundt ham sitter flere menn. Med like nintendohatter. Og da Espen og jeg er en halvmeter unna dytter ivrige armer to nintendohatter opp i ansiktene våre. Vi skjønner at de må på. Skal vi gli inn og bli akseptert her, så er nintendohatt veien å gå. Øyeblikkelig var vi akseptert. Og dette er på en og samme tid nerdens store fortrinn og ulempe. Ser han deg med en nintendotrøye vil han oppsøke deg, han vil prate med deg, og dere vil sannsynligvis ha en ålreit samtale. Har du ikke trøya derimot, er han midt på havet i full storm, uten en håndkontroll å styre skuta si med. Det vil stotres, det vil være stille, det vil svettes.

Jeg tilbrakte en kveld på jobb med en datanerd forkledd som dørvakt. Jeg utga ingen som helst form for interesse for dataspill overhodet, men allikevel klarte han å vri en samtale om et halvfullt ølglass over i en 20 minutter lang beretning om World of Warcraft med voldsom innlevelse. Dagen etter var han der igjen, men denne gangen hadde han brakt med seg tvillingen sin også. Veldig drøye greier… Vil ikke prate om det. Men det bør nevnes at de gjorde en elendig jobb som dørvakter.

Det interessante her er i grunnen at nerdene forstår at de må holde sammen, skal de overleve. De oppsøker andre nerder og opererer i puljer. Og er det noe nerder kan, så er det nettopp overlevelse.

Det er egentlig ikke så vanskelig å tenke seg fram til. Hva er det datanerder driver med, bortsatt fra å se på porno? De holder seg i live i spill. De kjemper for livet hver jævla dag. Og da er det klart at det blir essensielt for dem. For en nerd er det å holde seg i live alt, det er meninga med livet. Og nå har vi kommet til essensen i denne teksten. For mens nerdene alltid har drevet med sitt, er det som de nå har våknet opp fra en dvale, en dvale de har hatt siden åttitallet.

De er kanskje mektige i spillene sine, de har respekt på nettet, men hva med virkeligheten? Hele konseptet med at nerder låser seg inne i en egen verden kan du glemme nå. For det jeg var vitne til var nerder i aksjon. Fulle nerder. Virkelighetsorienterte nerder. Nerder som rekrutterte medlemmer til en hær av nerder. Nerder som ville ta over hele jævla verden.

Dessverre holder ikke dette helt vann, når det bare befant seg fire nintendohatt-utdelende menn på Telegrafen. Men de er i gang for faen! Undervurder aldri en nerd som vil opp og fram. For han får det til. Og det tok bare en skarve øl hver før både Njål, Espen og jeg var komfortable. Litt ekkelt, når jeg tenker tilbake på kvelden…

En epoke er over og en ny skal blomstre opp. Datanerdenes revolusjon har begynt. Insert coin to continue.