18.desember - Blodig oppvask

Jeg er en erfaren oppvasksmann. En herda soldat. Jeg har rett og slett sett jævlig mye dritt i oppvaskkummen på jobben. Krigen har gjort meg til et kynisk og kalkulerende monster som gjør akkurat det som trengs. Jeg tar ingen hensyn. Når jeg står foran oppvaskkummen er jeg allerde en død mann. Hendene mine er skitne. Jeg kan vaske de. Men sjokoladesausen, biffrestene og alt det jævla ribbefettet vil aldri gå bort. Til tross for alle slagene jeg har kjempet, hender det seg fortsatt at jeg blir overrasket. For en krig har mange ansikter.

Klokken er kvart over ett en helt gjennomsnittlig lørdag. Jeg sitter på bakrommet og pimper cola. Så hører jeg det klirrer i oppvaskkummen. Jeg drikker mer cola. Det klirrer en gang til. Mer cola. Så enda en gang, denne gangen ganske kraftig. På tide å aksjonere, se fienden i øynene.

Kaffekopper med kaffekopptallerkner. Mange av dem. Men ingen utfordring, overhodet ikke. En enkel kjapp in-out-operasjon. Jeg tar tak i en tilfeldig tallerken, kvitter meg med sukker og melkerester, og plasserer den, desarmert, i oppvasksmaskinen. Slik fortsetter jeg. Helt til jeg forskrekket ser hva det er jeg holder i. Det er enda en tallerken. Men det er noe oppå den. Noe er klistra fast til den hvite tallerkenen. Jeg skjelver på hånda. Svetter i panna. Faen, tenker jeg. For jeg titter ned på et mensbind, et jævla mensbind. Og ja, det er klistra fast til tallerkenen av blod. Menstruelt kvinnemenneske-blod.

I ettertid kan jeg ikke gjøre annet enn å ta av meg hatten for prosessen bak det hele. Å transportere bindet fra der det egentlig hører hjemme, opp i offentligheten, og så ned på kaffekopptallerkenen midt inni en tettpakka restaurant, er faen meg beundringsverdig. Men du onde onde kvinnemenneske som gjorde dette, jeg henvender meg nå direkte til deg: Jævlig dårlig gjort. Fy!

Noe måtte jeg jo gjøre med det jeg holdt i hendene mine. Jeg hadde undervurdert fienden min. Jeg var tatt på senga. Men det gjaldt å gjøre det beste ut av situasjonen. Og det beste var å pælme alt sammen, både tallerken og bind, i søpla. For akkurat som noen sår aldri helt gror, er det også oppvask som aldri blir helt reint.