20.desember - Terrord vs. Vernepliktsverket, Del 2 – Jørgen goes to sesjon

Ja dessverre. Eventuelle lesere av Terrord. Det er både skammelig og sørgelig å meddele dette. Men Jørgen er tjenestedyktig. Jeg duger. Jeg er ønsket av Konge og Fedreland.

En kald mørk morgen med snø satte jeg ut på obligatorisk og ufrivillig pilgrimsreise til Hamar. I sekken en ferdig utfylt retardo-notis på to sider som skulle frigjøre meg fra oberster og generaler. Og militærnekter-glimt i øyet.

Det første jeg tenkte på da jeg stod med begge føtter planta foran den store metallporten inn til den norske hær, var Auschwitz. Det stod kanskje ”inngang” i stedet for ”Arbeit Macht Frei” over porten, men det var i hvertfall full fyr på pipene og ingen tvil om at her ble alle de ikke-tjenestedyktige kremert. Med Mjøsa lett tilgjengelig like i nærheten er det ikke noe problem å kvitte seg med asken heller.

Auschwitz-parallellene dabba dessverre av da jeg skuffa trakk inn i hovedbygningen og vår alles kjøre dr. Mengele ikke stod med drill og hakekors og vinket meg innover med et stort glis. Her ble vi derimot møtt med pepperkaker og powerpoint.

Det er ingenting jeg setter mindre pris på enn powerpoint. Jeg var klar for roterende turkise tekstblokker i 3D med ”laget av Oberst Rønningen” og applaus-lydeffekter. Vanlig allmenn powerpoint-skikk. Men dette var kjedelig på en helt annen måte enn jeg var vant med. Det var en uendelig lang rekke bilder med tanks, missiler og menn i grønn overkropp, og ingenting annet. Og når du sitter inne i en militærbasert bygning, er det fint lite annet å ta seg til. Du må se. Du er føkkings nødt. Det er rett og slett propaganda som fungerer så bra fordi alt annet er så kjedelig.

Resten av dagen er uklar. For mye pepperkaker. For mye powerpoint. Matteprøver fra 50-tallet. Stripping foran leger. Og hørselstest inni et bur som minte faretruende mye om et gasskammer. Skal innrømme at noe av Auscwithz-sjarmen kom tilbake mens jeg satt der inne. Alt lå i hvertfall an til å gå min vei. Jeg hadde fått vite at jeg bare så 66% av alt foran meg. Jeg fikk status "noe undervektig i forhold til høyde". Og ellers kunne jeg selv komme med briljerende innspill som ”mye hodepine”, ”ujevn hjerterytme” og ”litt knærkete rygg”. Jeg var sikker på at dette gikk mot frihet. Men neida. ”Bortsett fra dette er du mer enn tjenestedyktig nok du”.

Hva faen!? Jørgen? Mer enn tjenestedyktig nok til en karriere innen militæret? Jørgen dyktig nok til å titte etter russisk vodka gjennom en kikkert på grensen? Jørgen dyktig nok til å ligge i et gjørmehøl i 12 måneder og tjene landet sitt? Som jo er den beste måten en oppegående mann i dagens samfunn kan tjene landet sitt på. Nei! Det var på tide å slenge ut jokeren. De hadde bomba seg vei gjennom huset mitt, men grunnmuren stod der fortsatt. Nemlig passifist-prinsippet.

Det går mye myter rundt det å være passifist. At du vil bli kalt inn til et særegent avhør hvor du vil bli stilt ubehagelige spørsmål som ”hvis familien din var trua på livet, ville du forsvart dem da?”. Men slik er det ikke. Å si at du er passifist betyr ikke at du sier at du er det. Å si ”jeg er passifist” er å si at du ikke vil i militæret. Dette er både naive ungdommer og militæret fullstendig klar over. Det betyr bare nei. Men det er nå slik det fungerer. Og militæret får hevn nok mot alle som ikke vil inn. I form av rævtørking. Veldig mye rævtørking.

12 måneder av mitt liv skal jeg dedikere til rævtørking. Fra morgen til kveld. Og mens Ole Øyvind og Chrish sitter og godter seg i frihetens solskinn, så kan i det minste jeg si at jeg har gjort en tjeneste for landet. For ja, når jeg tenker etter synes jeg siviltjeneste rett og slett er litt stas. Jeg er nok en av de få som med hånda på hjertet kan si at de trer inn i rollen som sivilarbeider med stor overbevisning og engasjement.

Helt sikkert er i hvertfall at romper trenger å tørkes. Alltid. Det er et basisbehov, et problem vi aldri blir kvitt hvis vi ikke finner et alternativ til dasspapiret. Og helt sikkert er det at ungdom ikke trenger å ligge i ei grop og kaste granater på papp-plansjer. Så alle unge der ute. Gjør som meg. Tørk ræv for faen. Det er der vi trenger dere. Og bli pasifister. Min framtidige trygghet ligger nemlig i at alle andre mennesker også er det.