Påfyll

Vannet i leiligheten var fortsatt borte, og jeg lot tvilen hva blærevolumet angår komme tuborgflaskene i vinduskarmen til gode. Ålet meg hurtig ned i buksene og løp med løse lisser mot den eneste puben i gata som er oppe klokken åtte om morran og som alltid gir meg gratis påfyll i en kaffekopp som aldri får stå kald lenge nok til at den koster meg mer enn gåturen. Kastet meg inn i strålesikker radius av første vannbærende porselenskål og lot det stå til. Så gikk jeg til baren, la ut om den begredelige situasjonen i hjemmet som hadde drevet meg til bardisken og bestilte påfyll.

Etter at primærbehovene var dekket plukket jeg Aftenposten ut av en bunke ved baren som er så stor at jeg mistenker innehaveren for å rappe dem utenfor en av nabokioskene i de rettferdighetssanseløse morgentimer.

I så fall den endelige bekreftelsen på at vi har å gjøre med en pub etter min understimulerte smak.