Brukthandler Brynhildsen

"Vet du om denne fungerer?", spør jeg brukthandler Brynhildsen yndig. Han ser på meg over tuppen av brilleglassene.

"Jeg vet ingenting om at den IKKE fungerer", svarer han skarpt, før han retter blikket ned mot fanget sitt hvor han lodder en batmobil fra 50-tallet.

Samtalen stilner hen, og nok en gang hører vi bare de merkelige lydene fra polakkens drill. Han griper hardt rundt den ytre delen av den - den som roterer, og tester hvor mye apparatuset er godt for, ser om motoren klarer å overvinne det østeuropeiske jerngrepet. Jeg har allerede forstått at Brynhildsen har fått nok.

Han legger fra seg batmobilen, og reiser seg opp bak disken. I det han sukker tungt dundrer pondusen autoritært fram, som når en superhelt river av seg sine vanlige klær for å blottlegge sin kampklare trikot.

"NÅ HAR DU LEKT DEG MED DEN DER LENGE NOK!", roper han.

Polakken skvetter til, forstår ikke situasjonen med det samme, men klarer snart å hente seg inn, klar til strid.

"Jeg må vite at den fungerer, før jeg kan kjøpe."

"DEN FUNGERER! DU ØDELEGGER DEN!"

"Jeg er interessert i den drill, men før jeg kan kjøpe, jeg må vite at den fungerer".

"Den selges SLIK DEN ER! Du ødelegger den. Skal du ha den eller ikke!?"

"For at jeg skal kjøpe, jeg må vite at den fungerer."

"DEN FUNGERER! Enten kjøper du den, eller så legger du den fra deg nå!"

Polakken stamper sabbatslig bort til hjørnet av butikken hvor han fant drillen, og blir stående og betrakte den. Brynhildsen setter seg ned bak disken sin.

"Hvor mye skal du ha for denne?", spør jeg han, og holder fram en LP-plate.

I samme øyeblikk suser det en velkjent lyd gjennom ørene våre. Polakken har ikke klart å holde de kåte fingrene sine unna.

Brynhildsen spretter opp.

"DET DU HOLDER DER ER EN BRUKT DRILL! Den selges SLIK DEN ER, og det må du RESPEKTERE! SKAL DU HA DEN ELLER IKKE!?"

Polakken svarer ikke, men legger den fra seg, går ut inngangsdøra og smeller den igjen. Brynhildsen vender blikket mot meg igjen.

"Hvor mye er du villig til å gi?", spør han strengt.

"Vel, det er ganske mye riper i den", svarer jeg.

"Det er tegnet på at det er ei bra plate det vet du.", kommer det såpass kontant at det virker som en innøvd frase.

"Ja det kan jeg jo være enig i."

Det blir stille.

"10 kroner da.", konstaterer han.

"10 kroner".