3. Desember – Et nytt ansikt

Ok det er min tur! Allerede på dag nummer tre har inspirasjonens flamme slukket.

Julemåneden Desember over oss igjen... Det føles ikke så lenge siden jeg satt å gned meg i hendene etter nok en bortskjemt-enebarnorientert julegaveåpningsseanse. Jeg liker å tro at jeg forandrer meg til noe bedre for hvert år som går, men hver gang jeg åpner første luke på adventskalenderen min opplever jeg et lite rush av materalisme som sklir over meg med tanken på at det er en dag mindre igjen til jeg kan ivrig rive og slite opp julegaver med mitt navn på.

Jeg vil bruke denne første bloggen til å mimre litt! Det var en tid da Terrords' skribenter samt alle seriøse vingerbloggere var samlet på ett sted - Kongsvinger. Vi var alle på høyden av våre karrierer - både motivasjonsrelatert, humorbasert og gramatikkorientert. For ett år siden husker jeg spesielt godt Ole Øyvinds vanlige dommedagsprofetier hver gang jeg spurte han om Terrords adventskalender. Han startet veldig positiv, men etter et par dager var det tydelig at det var en slagen mann jeg betraktet når jeg så inn i de engang så livsglade øynene. Siden jeg er sadistisk av natur, fant jeg mye glede i dette i dagene opp mot selveste julaften 2005. Jeg har verken før eller etter hatt så lyst til å lese en godt brukt Hemingway bok som akkurat da.

Derfor er det en merkelig følelse jeg sitter med når jeg skriver dette...

Selv er jeg langt unna Kongsvinger. Kanskje ikke så langt unna som Ole Øyvind, men langt nok. Dagene på en folkehøyskole kan bli langtekkelige, så jeg satt meg ned for å se om det var noen kjente fjes online da jeg så at Jørgen trofast våket over Kongsvingers bloggsystem-medlemmer via MSN. Jeg ville slå av en prat, og Jørgen lot meg fort få vite at han aktet å gjøre noe uproduktivt i løpet av kort tid – han kjedet seg rett og slett. Han luftet tanken om å gjenta fjorårets adventskalender, men var usikker på motivasjonen til sin bloggpartner; Ole Øyvind.

Ja. Jeg skal si det rett ut: Terrord er inne i en alvorlig idètørke. Blekket i Ole Øyvinds penn har størknet, og Jørgen bruker all sin energi på lokalavisen. I det siste har vi bare fått EN blogg, og den var attpåtil påbegynt flere måneder i forveien. Terrord har sviktet, men de akter nå å gjenoppbygge sin trofaste tilhengerskare (alle syv av oss). For å få til dette, har de altså rekruttert MEG for å gi dem pusterom fra tid til annen. Mange tenker nok at "dette gir alle tre muligheten til å skrive bedre, siden de har mer pusterom" men la meg avlive den myten før den starter; Ole Øyvind kommer til å fortsette å snuble seg over deadlinene, Jørgen kommer til å poste oppføringene en time før midnatt og selv kommer jeg vel neppe til å levere mer enn to fullverdige tekster...

Men ja... Så der satt jeg på MSN. Jeg kjedet meg, Jørgen prøvde å snedig lure meg med til å skrive, og jeg falt for det som den tosken jeg er. ”Det er ikke snakk om mer enn ett par-tre blogger.. kanskje mer” sa Jørgen. Jeg skal innrømme at jeg lengtet etter å skrive, så jeg sa ”kanskje”. Ganske snart hadde han overbevist meg om at det ville faenmeg være en synd mot menneskeheten å la være, så jeg skrev ”vi gjørre!” med store, fine, blå bokstaver.

Akkurat idet jeg traff ”enter” knappen innså jeg hva jeg hadde sagt ja til... Men nå var det for sent! Jeg er bare nødt til å skrive. Uerfaren som jeg er, regner jeg ikke med at mine bidrag vil skille seg ut på en positiv måte, men Ole Øyvind og Jørgen er venner, og venner svikter man ikke. Jeg sier ikke at jeg på noen måte ville tatt en kule i brystkassen for Ole Øyvind, eller hoppet ned fra et tak hvis det kunne få Jørgen til å trekke i smilebåndene, men hvis det er snakk om å skrive et par halvhjertede tekster for at Ole Øyvind skal slippe å havne på intensivavdelingen med klystèrslanger opp i ræva er det bare en ting å si:

"Ja, for faen! Vi gjørre!"

Så vi er på den tredje dagen i Desember, og adventskalenderen er ubestridelig startet. Det er ingen vei tilbake, og akkurat nå er det bare EN setning som svirrer i hodet mens jeg skriver dette... Ole Øyvinds moral etter fjorårets adventskalender; ”Ikke faen om dette blir en tradisjon!”

Av Chrish