Antieventyr

Det siste jeg gjorde før vi forlot leiligheten var å tømme vaskemaskinen. Vi skulle være ute av dette landet før boxerne var tørre på gardinstanga. Uten pass eller tannbørste. Jeg pakket bare en kniv og resten av whiskyflaska. Så skrev jeg ”København” med store bokstaver på et A3ark, la husnøkkelen min igjen på bordet... Jeg hadde tenkt å fortelle et eventyr i kveld... Dette skulle vært et epos fra egen lomme... Men det var falskt spill. Jeg er bare ingen eventyrer. Det var en fin tur. Et vellykka innfall. Men det var bare ikke noe eventyr. Faen heller.

Det hadde utspilte seg en slags prolog nede på Grønland torsdagen før vi dro. Jeg og Goebbels satt med hver vår bayer på Asylet. Desillusjonert stemning. Kvelden hadde begynt løfterikt og nå var det bare ølet igjen. Jeg husker ikke hvem som da lanserte forslaget om å reise med tog, men det var jeg som la Bodø på bordet. Goebbels er tent. Han ser fram til togturen. Sovne i bevegelse. Det spiller ingen rolle for Goebbels hvor han våkner. Jeg plukket Bodø fordi jeg tror det er den nordligste togdestinasjonen i Norge. Deretter pingla jeg ut. Skulle på jobb.

På vei hjem planla jeg resten av prosjektet. Lønn på mandag. Fri en uke. Ingenting å skylde på. Faen heller. Slik var det. Kvalmt. Jeg kunne ikke respektere denne tankegangen dagen derpå. Det var en fin dag på jobben. Jeg kjøpte en bok og gleda meg til å lese den. Skrinla prospektene. Da mandagen opprant og jeg kom hjem fra jobb var det først og fremst kjedsommelighet som ledet meg til å ta kontakt med Goebbels igjen. Men før han rakk og komme seg over til meg for å låne tegneserier var også Jørgen og Silje på plass rundt kjøkkenbordet. Vi slo oss på whisky fra vinduskarmen. Utfartstrangen stiger. Jeg har noe å bevise. Enda mer å motbevise. Søsteren min bor i København. Vi får sikkert sove gratis. Vi kan haike i natt.

Goebbels har lyst på danske smørbrød. Ingenting holder oss tilbake. Smørbrød. Jeg var der for bare noen uker siden. De har Leffe på fat over hele byen. Men da vi står nede i Oslo sentrum og vurderer situasjonen en halvtime senere, virker haiking alt for risikabelt. Tidsmessig. Jeg sjekker busstabellen og ser at neste avgang er sju om morran. Vi stikker til Goebbels, setter på en vekkerklokke og sovner.

På gardinstanga tørker klærne.