Amerikas dystreste hjemmevideoer

Jeg tar meg selv i å nesten ukentlig konsumere to fulle episoder av Americas Funniest Homevideos rett etter hverandre - og le hemningsløst. Det begynner lett, jeg bare overværer noen knall og fall og noen katter som klorer seg fast i møblementet tilhørende den gjennomsnittlige innehaver av den amerikanske videokameradrøm. Men så lokkes jeg inn, blir oppslukt av den klovnete stemningen. Og når de først får meg gående, så stopper det faen meg ikke. Til slutt har de meg så til de grader i sin hule hånd at de uten problemer kunne ha klippet inn 10 tilfeldige sekunder fra Vibeke Løkkebergs klassiske epos "Hud" uten at jeg hadde sett på det som noe annet enn nok en slapstickperle.

Et kritisk spørsmål har jeg likevel klart å stille meg selv, til tross for den tiltaksløse rusen programmet luller meg inn i. Og det er spørsmålet om hva som ville skjedd hvis det ikke skjedde noe helt uventet totalt fantastisk absurd i hjemmevideoen?

Det er utrolig at folk virkelig gidder å filme det de gjør. Noen ganger er det mer absurd å tenke på at det står en mann bak kameraet og filmer nettopp dette, framfor at det skjer noe absurd mens han filmer. Feilen blir på mange måter redningen. Bare ta en titt på denne tilfeldig utvalgte ansamlingen AFV-klipp:



Hvor mange av disse videoene hadde vel ikke kvalifisert som de grusomste mest deprimerende cinematografiske makkverkene i menneskets historie, hadde det ikke skjedd noe uventet i dem? Endeløse timer som dokumenterer stillestående familieliv som ingen andre i hele verden kan ha noen som helst glede av. Allikevel er det dette som i mange tilfeller er utgangspunktet til en AFV-perle. Folk kjøper seg videokamera for å filme at far og barn spiller baseball, ikke at ungen smeller balltreet i skrittet til far og gjør far steril. Og det får meg til å tenke at over hele det nordamerikanske kontinent må finnes boks på boks med videokassetter spekket med den amerikanske drøm. Alle vidoene som ikke blir sendt til AFV.

Jeg har et ønske om å samle sammen disse, behandle dem på samme måte som om de var AVF-klipp og spille de av på løpende bånd etter hverandre Jeg hadde sittet med et djevelsk våpen av masseødeleggelse mellom hendene. Kollektivt selvmord og samfunnsulydighet for hele afv-premiepotten. For dette er den mørke siden av det lune programmet, den vi aldri hører om, som ligger låst ned i kjernefamilienes familiehvelv. Dette er alle gangene hvor det bare går bra. Dette er amerikas dystreste hjemmevideoer.