Værmelding

Jeg trodde faktisk ikke at været skulle ha noen betydning. Jeg bare antok at jeg var hevet over bagateller som årstidene. Jeg sto opp etter bare noen få timer, dusja og bega meg mot det jeg ikke kunne skjønne annet enn at kom til å bli en ganske dårlig dag på jobben. Tynget av hodepine og en svekket entusiasme for det som faktisk betyr noe her i verden. Bøker. Musikk. Gamle ting som ikke under noen omstendigheter påvirkes av været. Men i samme øyeblikk som jeg forserte dørterskelen og fikk den avslørende sola i øynene ble jeg tvunget til å svelge hele denne innbilske doktrinen. Jeg sto overrumplende våryr igjen under den nådeløse blåningen. Det var en fantastisk dag. Flust av muligheter. Det var så man nesten kunne fristes til å skaffe seg et eget liv.