fredag, april 28, 2006

RUSS 06 – Del 1

Jeg sitter her nå, som VK1-mann, en sen torsdagskveld. Min medskribent her på Terrord, samt store deler av mine venner, er utplassert i tilfeldige garasjer rundt i odalen. Hjemmebrentsapparatet er for anledningen ryddet bort, for det er tross alt noe viktigere på agendaen: Russetid. Jeg derimot, sitter her i kveld og leser Fuglane av Tarjei Vesaas. For i morgen er det jammen meg norsk. På grunn av dette, lider ikke jeg av russerusen mine andre venner er påvirket av. Så kjære Christoffer, Njål, Irmelin, Ebzen og Ole Øyvind, stasjonert på bilvraket ”Tomgang”. Jeg har utenfra betraktet russeforberedelsene deres i hele år. Og jeg ønsker derfor nå å komme med ymse påstander rundt både dere og russ generelt.

Det har alltid vært noe magisk rundt russ, jeg kan ærlig si at jeg igjennom hele mitt liv har vært veldig glad i disse fargekledde massene som taktløst forflytter seg tilfeldig rundt i nærmiljøet sitt. Og det rett og slett fordi de smørte meg med russekort som barn. Hvert år var det samme jævla greia, ut i verden for å finne russ og tigge etter kort. Jeg var selvfølgelig redd for disse øldrevne ungdommene, lite visste jeg den gang om hva slags kvalitetsstempel øl er i framandkars hånd. Men jeg øvde inn setninger til de ble instinktivt utlevert fra meg hver gang jeg så noe russelignende bevege seg innen hørende rekkevidde. Noen ganger ble det kort i hånda og jeg var lykkelig. Andre ganger en ølskvett i håret og et kort og jeg var lykkelig. Og noen ganger bare en ølskvett og intet kort. Ikke lykkelig, men ved godt mot!

Det hele topper seg på 17.mai, hvor russen raver igjennom byen i bedagelig tempo, også kjent som russetoget. Her kastrerer russen dieseldrevne høyttalere med technomusikk og lirer av seg lavnivå-satire utviklet i foregående fyllekuler og levert til oss massene gjennom mediene ”grå avlang papirbit med sprittusj-budskap holdt oppe av en skamfull russ på hver side” og ”grå avlang russ i aksjon som skamfullt prøver å parodiere en lokal politiker/tilfeldig mann i rullestol rullende nedover i toget som en spedalsk jøgler”. Men det viktigste russen gjør, er å kaste gjenværende russekort ut mot tilskuerne. Som barn satte jeg livet mitt på spill flere ganger for å få disse kortene. Jeg løp ut i veien og fakket lynkjapt kort som var sekundet fra å bli overkjørt av framhjulet på røde monsterbiler. Mang en drittunge har stryki med gjennom årenes løp fordi de ikke har vært like kjappe som meg. Og her kommer virkelig det absurde med russekort. Når russetoget er kjørt, og siste grå papirbit bare kan skimtes i det fjerne, har ikke lenger russekorta noen verdi. Det er som om hele markedet bare kollapser fullstendig. Du kan nyte godt av bunken din noen minutter mens du trasker blid og fornøyd hjem til 17.mai-feiringen din, men så er det bare å kaste dem. Det høres rart ut, men det er slik det fungerer. Mens vanlige marked er styrt av tilbud og etterspørsel er russekortmarkedet styrt av krefter vi ikke har noe som helst begrep om. Men det hadde vært et poeng om unger visste at de er totalt verdiløse. Jeg fikk det aldri med meg, og jeg angrer på alt jeg gikk igjennom for de små papirbitene. I mange russetog nå i nyere tid har jeg hatt et ønske om å fortelle ungene at det rett og slett ikke er noe poeng i å gjøre dette, men det er en erfaring et barn av nåtiden bør ha med seg i bagasjen. Russekortene er også en nøkkel inn i koffert-tankegangens verden, små skatter hvis du liker denne sjangeren. Men jeg verken skjønte dette da jeg ville ha dem eller gadd å lese igjennom dem. Tiden jeg brukte på å sanke russekort er en tid jeg aldri vil få tilbake. Slikt setter ting i perspektiv.

Nå som jeg snart er russ selv, har jeg fått øynene opp for russekort igjen. Håper ikke jeg vil føle meg like snytt som forrige gang. For nå er det nemlig folk jeg kjenner som skal følge opp tradisjonen og lokke unger under bilen sin. Det er de som har kort fylt til randen av skitne ordspill og fleib. Og jeg må bare si at jeg er imponert over dere så langt.
For kjære Tomgang. Dette er et mesterverk. Dere er et bevis på hva ”se an”-konseptet kan utrette som ramme rundt et prosjekt. Hele jævla veien har dere sett an situasjoner og avgjørelser i det lange og det breie, og dere står nå, timer før russeslipp, og pusser på siste bit av bilen deres. Dere står for alt jeg liker med russetid, dere er selve idealrussen, og det er flere grunner til dette. La meg først oppsummere noen festlige hendelser som har kommet meg for øre:

Tomgang selger vafler
Takket være Irmelins kontakter innen bakstmiljøet, får hun tak i flere bøtter med vaffelrøre. Njål, Ole Øyvind, Christoffer og Ebzen blir beordret til å sitte utenfor Rimi og selge faenskapet før det råtner. Og det er da Ebzen i et fortvilt øyeblikk ringer meg:

…Jørgen, vaffeljerna har gått til hælvette og strømmen på alle spilleautomatene i bygget har gått på grunn av oss!.Oi, nå kommer det en eller annen vakt, jeg må legge på…

Jeg har inntrykk av at det ble fint lite vaffelsalg den dagen, men vaffelmarkedet er uansett et dødt marked. Allikevel, dere prøvde.

Viktig å også få med seg, er at uker senere klarte Irmelin og Marlene å knuse ei rute i samme bygg, sikkert bare meter unna vaffeljernulykken. Den kosta tilfeldigvis 20000 kroner, og befant seg på Irmelins arbeidsplass.

Tomgang på maxbo
Christoffer kunne fortelle meg at han og flere representanter fra Tomgang var på maxbo for å kjøpe noe til bilen. Mens de stod ovenfor et bredt utvalg av produkter begynte de å krangle, diskusjonen tok seg mer og mer opp og det å komme til enighet gled lenger og lenger unna. Men så står et bord med lego like i nærheten, og representantene setter seg rett og slett ned for å bygge. De bygger og bygger, og stemningen blir god.

Jeg ble både imponert og rørt når jeg hørte dette. Det er antakeligvis den beste konfliktløsningen jeg noensinne har hørt om i hele mitt liv. Om det ble kjøpt noe fra maxbo den dagen eller ikke aner jeg ingenting om.

Tomgang kjøper bil
For en stor mengde penger ble en bil kjøpt inn, og nå er også Njål til slutt endelig gjeldsfri. Gratulerer Njål, jeg hadde garantert vært i samme båt som deg hvis jeg var russ.

Bilen har vært igjennom diverse omregistreringer, setetransplantasjoner og batteriinnkjøp. Jeg kommer herved med følgende påstand, protester gjerne hvis dere har noen innvendinger: ”Det har vært et hælvette.”

Tomgang lager russebil
Dere har krangla, kjefta på hverandre og sløst bort massive mengder med tid. Bra!

Jeg vil i anledning dette fortelle om en av de mest idylliske skildringene jeg noensinne har blitt fortalt. Tomgang skulle rekke EU-godkjenning av bilen, og jobbet innenfor en umenneskelig tidsmargin med å skru inn seter og gjøre bilen respektabel. Så er det Ebzen og Ole Øyvind hopper inn og braser mot biltilsynet på Kongsvinger. Det er godt mulig at de ikke rekker det, det kan absolutt hende. Og i full fart med snøen smeltende på hver side av veien, sitter de der i førerhuset på vanen sin. Med Paranoid på full føkkings guffe og vafler i henda. Som jeg sa til Ole Øyvind da han kunne fortelle meg om det fantastiske øyeblikket: ”Det her Ole Øyvind, det er sjølve meininga”.

Å brase av gårde mot en deadline, med Black Sabbath og munnen full av bestemors vafler. Det er fantastisk.


Dere har vært igjennom en hel del, og jeg vet det er mer. Men jeg ønsker bare å få komme med litt realitetsforankret synsing fra utsiden, en mer forfylla innsidevinkel skal Ole Øyvind få ha ansvar for.Men det jeg ønsker å si, kjære Tomgang, er at jeg er stolte av dere. Dere fanger essensen av russetida. Dere er en uendelig serie tåpelige hendelser. Og nå som dere kler på dere draktene deres vet jeg det bare skal bli enda mer tåpelig.

For der andre bruker russetida si på å tjene penger eller tigge fra foreldrene sine, selger dere vafler og går i underskudd. Der andre tar seriøse avgjørelser angående kjøretøyets interiør, setter dere dere ned for å bygge lego. Der store deler idiotisk ungdom bruker voldsomt med energi på å ha en kjørbar og fin bil, bruker dere tida på å krangle og slappe av. Men faen heller, dere kom jo i mål! Jeg tror bilen deres er stygg, men det er akkurat det jeg syns den skal være! Og det å kunne se tilbake på det dere sammen har drevet med det siste året, er det russetid handler om. Og jeg håper "å drive dank" er setningen som oppsummerer hele denne tida.

Dere har bygd et mesterverk basert på se an, knærk og populærkultur som aldri har vært særlig populær. For meg er dere den eneste russen som går ut i verden i 2006. Og som terrord-korrespondent akter jeg hardt og brutalt å infiltrere dere i russefylla deres.