Regnskapet

- Vet du. Jeg så en naken mann på gata her om dagen. Stod der helt naken. I bare nettoen. Uten mål og mening.

- I nettoen... Der har du faen meg et uttrykk som plager meg. Det burde jo mye heller vært 'i bare bruttoen'.

- Hvorfor det? Klær er da unektelig bare masse tillegg, budsjettutgifter som kan brettes sammen til oversiktelige poster i klesskapet. Eller kastes rundt, hvis regnskapet er av det skitne slaget. En naken slamp er da selve nettoen, det du sitter igjen med etter all innpakkingen og krimskramset er fjernet.

- La meg si det som det er: Her er det du og jeg er forskjellige. Nå har du allerede trasket langt ned en uinteressant og øde landevei: at mennesket i føkkings naturtilstanden skal være så sabla ypperlig og spennende.

- Jeg sier jo bare at det absolutt genuint ekte, det fullstendig utilslørte, er et menneske i netto.

- Et nakent menneske forteller meg da ingenting. Det er irrasjonelt og tåpelig å skulle idyllisere den nakne kroppen, for det er jo bare en fordømt kropp. Den bare står der. Også kan man bygge på da, trekke fra og legge til, klær og greier, før man sitter igjen med nettoproduktet – et faktisk menneske, ikke en naken gorilla.

- Jeg har aldri hørt noen idyllisere fasade så naivt før.

- Jamen det er da i hvert fall noe! Hva faen mener du man skal si om et menneske hvis det står der nakent? Det undergraver alt hva mennesket er godt for. Du mener vi skal tilbake til skogen og løpe rundt og knulle og spise blåbær. Man kan ikke gjøre opp regnskap om hva menneskeheten er god for når nettoverdien av hvert menneske liksom skal måles når det står der nakent og fryser og fråtser. Det er pur brutto.

- Hva med Tarzan? Er han liksom mindre menneske da, fordi han sprader rundt i bare skinntrusa?

- Nei nei, det her handler ikke om klær, det handler om prinsippet. Tarzan har bare færre poster i budsjettet sitt. Det respekterer jeg. Tarzan er et enkeltmannsforetak. Når han har gjort opp for trusa si, og svinger seg mellom trærne, er det nettotarzan. Og han kunne like godt vært naken også, HVIS det hadde vært rasjonelt. Poenget er denne uforbeholdne nakenheten som nettoverdi. Det er feil.

- Men uansett, jeg tenker at brutto er av betraktelig større verdi enn netto. Som lønna før skatt. Og dét går jo overhodet ikke overens med din samfunnsdroneidyllisering.

- Det er da bare idioter som forholder seg til bruttolønna si. Hva du faktisk er god for, dine muligheter her i verden, gjenspeiler seg jo i nettoverdien.

- Du er så til de grader fanga i en eller annen kollektiv samfunnsånd som har fått fritt spillerom i hodet ditt.

- Vet du hva? Jeg syns det er helt greit. Og det er ikke det at jeg er så forferdelig tro til samfunnet mitt, nei du må gjerne snyte på skatten, snike deg rundt og utnytte smutthull, spekulere i aksjer, la være å betale bøter, sniffe lim, løpe fra politiet og hva faen mer du vil. Men du kommer ikke her og sier at du hadde foretrukket, at du helst hadde sett det slik at mennesket ikke var del av noe slags fellesskap. Fordi det er ren idioti. Den ekte nihilisthora er den utspekulerte ringreven som kjenner systemet ut og inn. Ikke fjotten som ligger og hutrer i blitzhuset.

- Nå syns jeg du begynner å kludre det til for deg selv her. Nihilisme vet du ingenting om, og blitzhuset er et oppbrukt språklig bilde.

- Får så være. La meg bare spørre om denne mannen hadde et imponerende bruttoprodukt før jeg fyller ut selvangivelsen og betaler 200 kroner til Leger uten grenser.

- Det var under pari... Langt under pari...