Utsikten fra Elfenbenstårnet, Paradoks 1: "Hva faen skær je eta om dom slutter med det'a? Jeg bor jo på Langeland og elsker kylling!!"

Sent i går kveld så jeg at et knippe venner av meg på Facebook hadde slått ring rundt gruppa "for oss som er i mot at kiwi langeland skal slutte å selge grillet kylling". Jeg tenkte umiddelbart at det er slike oppdagelser som får en utflytter som meg til å sette ekstra pris på metropolhverdagen i Oslo. Med denne snarlige konklusjonen lente jeg meg bakover i stolen min med ironisk distanse til Kongsvingers pietistiske delikatesser og lo hånlig. "Problem løst: de er bygdefjols", fortalte jeg meg selv fornøyd.

Så fikk jeg dårlig samvittighet. Jævla dårlig samvittighet.

Hva faen vet vel jeg om denne kyllingen som har tiltrukket seg en fanskare på 82 personer? Jeg fikk en grusom mistanke om at jeg var blitt Erasmus Montanus, men måtte sjekke det opp på wikipedia for å være sikker: "Erasmus Montanus er en satirisk karakterkomedie om akademisk tilgjorthet skrevet av Ludvig Holberg i 1722." Jada, det stemte. Og slik var det at jeg satte meg fast i en uløselig tungpsykologisk knipe om meninga med livet. Kylling på Kiwi Langeland eller ikke kylling på Kiwi Langeland.

Jeg satte opp en god gammeldags pros 'n cons-liste:

Pros:
- Potensiell landlig delikatesse med paralleller til franske vingårder og røkyeslott
- Kan være eksepsjonelt velsmakende
- Bygdeeksklusivitet

...'n...

Cons:
- Potensielt tilfredsstillende på lik linje med essoburgern
- Lat nabolag som nekter å hoppe over bekken etter kylling
- Bygdefjolsmentalitet

Da samtlige punkter i lista endte opp som løse påstander, så jeg ingen annen utvei enn å søke råd. Og det var bare én person som kunne hjelpe meg: min gamle og ikke minst Langelandslangtidsbebodde venn Chrish. Vår samtale artet seg omtrent slik:

Jørgen: Du har vært bortpå mange kyllinger i ditt liv, Chrish. Da jeg i dag observerer at det har blitt opprettet en egen støttegruppe for framtidig salg av grillet kylling ved Kiwi Langeland er jeg nysgjerrig på hva du mener om saken. Snakker vi om nevneverdig bra saker?

Chrish: Jeg føler jeg er veldig sympatisk i deres sak. Ikke så mye fordi jeg kjenner til kyllingene der, men fordi en butikk bare ikke kan slutte å selge noe som er så grunnleggende for et godt måltid.

Jørgen: Du støtter altså tiltaket på bakgrunn av et egenkomponert prinsipp om at grillet kylling, uavhengig av kvalitet, bør være en basisvare i enhver dagligvarehandel?

Chrish: Det er i og for seg riktig, men jeg fraber meg å bli omtalt som om dette er en fiktiv påstand fremfor allmennkunnskap blant norske matconnoserer. "Egenkomponert" du liksom...

Forsvarsposisjonsvibber var et faktum, og jeg tenkte som så at det ikke ville være mer å hente fra Chrish. Dommen var allerede felt. Og for denne gang velger jeg å nøye meg med å gå med Chrish.

Grillet kylling til folket, altså.